Nå er jeg på Sunnaas og skal være her denne uka på et kontrollopphold som det heter. Greit og komme innom og sjekke opp at kroppen fungerer, ta litt blodprøver o.s.v. Det beste med og komme ut hit, er og treffe de ansatte fra helt tilbake til 97 når jeg var her på mitt primæropphold. Man blir alltid kjent med noen som er i samme eller lignende situasjon. Jeg har blitt kjent med flere her nå, så vi er 4 stk som henger litt sammen på kvelden når vi har fri.  Morten og Thomas er nyskada (ifjor?)og de var her på oppholdet samtidig. Trivlige karer. En ung jypling i rullestol og en totning som går på beina, men som er skrudd sammen med mye skruer og muttere. Er nok jævlig vondt, men han er takknemlig for og kunne gå. Vi var og spiste middag på restauranten rett i nærheten her igår kveld. Godt øl , god mat og bra selskap. I løpet av uka er det forskjellige avtaler vi har og en av tingene er vi møtes og utveksler erfaring. Bra greie hvis det er folk som er villig til og dele seg selv med andre. Når sant skal sies så er det vel egentlig foran kaffekoppen ute på røykeplassen at de store erfaringene blir delt, ispedd mye pisspreik selfølgelig:-). Var med på en rullestolgruppe igår og det er givende være med og gi tips og triks til de som ikke har hatt en skade så lenge. Sunnaas har også tre flinke brukerkonsulenter som er rullestolbrukere. Det er utrolig viktig for de som er nyskada og få hjelp av de som er mer erfarne. Fet viktigste er nesten og bare være synlige og vise at det går an og leve et normalt liv. Fint og kunne motivere andre til og nå sine mål. Når jeg ser en nyskada som har samme skadenivå som meg blir jeg påmint om hvor lang veien frem til idag var. Jeg tenker for meg selv at han skulle bare visst hvor mye han har i vente av utfordringer. Bra man ikke kan se inn i fremtiden, da hadde mange gitt opp underveis. Gjelder vel for alle det. Jeg har alltid tenkt at det finnes alltid noen som har det værre, så jeg er forsiktig med og klage for mye. Mange føler det det på samme måte, men noen ganger føles det litt “feil” at man skal føle seg bedre av at andre har det værre enn en selv. Litt satt på spissen kanskje, men det er verdt en tanke.

Får vel logge av nå og ta en treningsøkt til.

Avslappende og aktiv ferie for ALLE gjester i et miljø uten forhindringer. Gå til side

	Et privat drevet hotell, i Los Cristianos på det sydvestlige hjørne av Tenerife
	Vårtemperaturer hele året gir et perfekt ferieklima
	Hele hotellet er komplett tilpasset til funksjonshemmede med god plass over alt. Dusjen i bade værelsene har f.eks. plass til en rullestol.
	De fleste badeværelser har et høyt toalett med armlener og solide håndtak
	2 store bassenger, det ene er oppvarmet til ca 32 °C hele året
	Moderne terapisenter tilbyr en lang rekke individuelt tilpassede holistiske og tradisjonelle behandlingsformer
	Transfer fra og til lufthavn foregår med liftbuss
	Hjelpemiddelsentral har et bredt og godt utvalg med høy kvalitet
	Kvalifisert hjelp til rådighet 24 timer i døgnet
	Utflukter hvor ALLE kan være med
	Golf og dykking for alle
	Idrettshall på 530 m² inne i selve hotellet
	Shuttle buss til stranden på hverdager Gå til side

Rullestolvennlige ferieboliger i Tenerife

Ferieboliger for handikappede i Tenerife

Alle rullestolbrukere vet at en rullestol ikke nødvendigvis er en hindring når du skal velge feriedestinasjon; ting må bare planlegges godt. Så hvis du skal bruke en handikappvennlige feriebolig i Tenerife i år, her er en liste over ferieboliger som er handikapp- og rullestolvennlige. Det betyr ingen lange trapper uten heis, hvilket vanligvis er minstekravet. Ta med rullestolen din på ferie til Tenerife.

Nedenfor finner du vårt utvalg av rullestolvennlige ferieboliger i Tenerife som vi håper vil gi deg en fantastisk ferie i Tenerife.

via Handikappvennlige boliger i Tenerife ferie for handikappede.

EU split over stem cell research

July 2010, by Vibhu Sahni & John A. Kessler

The European Commission has said the EU should fund research which involves harvesting stem cells from frozen human embryos – but not in countries where the technique is banned.

However those countries may still oppose the introduction of the new rules on moral grounds.

via EU split over stem cell research – Tiantan Puhua Stem Cell Center.

Uansett så blir det noen treningsturer med stolen på ca 1 1/2 time, og sist gang fikk jeg med meg Geir og Øyvind i hver sin lånte rullestol.

Det var nok litt av et syn og se tre rullestoler på tur etter hverandre. Idag var det bare meg og Geir som tok runden. Fra vallerudveien, over skårersletta og forbi brus-shoppen og derfra tilbake til Vallerudveien gjennom “skogen”. Enkelte glaner jo litt når de ser en rullestol, tenk deg hvilken unik opplevelse da når de ser 2 eller 3 etter hverandre på en gang. Å finne liv på Mars er ingenting i forhold. Men faktisk så opplever jeg ikke at folk glaner så veldig, men innimellom er det noen som nesten stopper og stirrer å da må jeg jo spørre om hva som er så spennende med meg. Men som sagt er det veldig sjeldent. Mulig jeg bare ikke registrerer det lenger.

Men så var det denne turen da

Starten fra meg er grei, en liten bakke nedover, men så var det over. De første 200 metrene er bare hat, og jeg lurer på hvorfor jeg gjør det. Angrer jo like jævlig hver gang. Men så kommer jeg til Hydro´n ved Triaden og da kjenner jeg optimismen kommer og at melkesyra går (eller noe sånt). Full fart nedover til Markgården, over sprekker i asfalt og humper og dumper. Hadde jeg bestemt så hadde det vært nylagt asfalt overalt, til og med på sandstranda. Bortover skårersletta går det ganske bra, men til venstre mot brusshopp og oppover  begynner hatet igjen. Hvorfor gjør jeg dette, jeg kunne jo heller sitti hjemme i godstolen og prøvd og trappe ned på røykinga. Kunne tatt en bud til og med siden dette er siste feriedag. Men neida ut og hopp og sprett. Nå er det bare den helvetes bakken gjennom skauen igjen.

Triller 20 meter, pause, 20 meter, pause å sånn går det helt opp. Geir har god kontroll på stolen og kjører på opp bakken. Vi pleier og fleipe med at Geir ikke har noe og bekymre seg for hvis han skader seg, han er jo allerede ferdig rehabilitert han. Han får godt utbytte av treninga, og får kanskje brukt noen nye muskler. Bra og kunne sette seg litt inn i hvordan det er og rulle og.

På toppen av bakken er vi over halveis og det går et stykke nedover igjen. Det er toppen av lykke. Vi suser nedover helt til det stopper og vi må begynne og ta i litt. Mere oppoverbakker ja. Denne er litt slakkere , men kjennes laaang nå på slutten. En kraftanstrengelse til nå så er bare og cruise hjem i slak nedoverbakke. Ihvertfall til vi kommer til nest siste bakke som er en grusbakke. Hærli, grus burde det vært mere av gitt. Nei takk, men god trening da. Bare tre små bakker til så er vi hjemme. Nå skjønner jeg hvorfor jeg gjør det, det er jo så deilig og legge seg litt sliten og med god samvittighet. Neste gang kjenner jeg at bakken går enda lettere. Første gangen jeg tok denne turen brukte jeg 3 timer på ca 3,5-4 km. Nå klarer jeg den på 1t og 15min

Etter og ha pustet ut avtaler vi og ta en tur til om noen dager. Kommer til og hate de første 200 metrene like mye da :-)))

23

lørdag

jul 2011

Posted by fempiker in Jorunn ≈ 138 kommentarer

Hva tenkte du, Anders, da du sto opp i går. Kanskje tok en dusj og en kaffekopp, kledde på deg og spiste frokost. Sannsynligvis en sjekk, at alt var på plass, at planen din var helt vanntett, om du hadde tenkt på alt? Hva tenkte du, Anders, da du kjørte mot sentrum, vel vitende om hva uvitende nordmenn om minutter skulle rammes av. Smilte du, i selvrettferdighet over det du mente var riktig å gjøre for vårt land, da du monterte uvisse mengder sprengstoff utenfor Regjeringskvartalet…. les mer via Hva tenkte du, Anders? « Fem piker.

Flere personer skal være skutt på Utøya:

- Vi er under angrep!

via VG Nett – Forsiden – VG Nett.

Jeg skulle vært død via Jentenes.

Jeg skulle egentlig vært død. Det er en sterk tanke som beviser hvor heldig jeg er. Jeg er heldig i noen sammenhenger. Jeg kan gå, løpe og puste. Men ser man det på en annen side er jeg ikke så heldig allikevel.

Denne historien er skrevet i sin helhet av Silje, og publisert av Jentenes trafikkaksjon med godkjenning fra Siljes og hennes nærmeste. Bildene som benyttes er familiens egne bilder.

via Hva slags mangfold? – Meninger – Kronikker – Aftenposten.no.